Duften av sommerminner

Hver sommer når det er varmt og sola steker, tenker jeg på gode barndomsminner fra somrene på Fjeld, huset til mormor og morfar i Vollen. 

Ankomsten varierte, noen ganger hadde vi bil, andre ganger var bussen fra Kontraskjæret veien til bading i sjø og besøk hos mormor og morfar. Avreisen fra Vallefaret startet tidlig om morgenen for å få mest mulig ut av dagen. Min bror og jeg synes det var en veldig lang reise hver gang vi tok bussen. Vi delte buss-sete foran til høyre bak  sjåføren, slik at vi unngikk å bli bilsyke. 

Da bussen endelig var fremme gikk vi en snarvei, en bratt sti, rett opp til Fjeld. Ved stien vokste det tett i tett med liljekonvall. Jeg kan ennå kjenne duften. Tror luktopplevelsen ble så sterk fordi den var i stor kontrast til den kvalmende stanken av varm buss og diesel.

Da vi kom opp til huset, sto mormor Esther og tok oss i mot på trappa. Hun hadde hørt at bussen stoppet. Morfar Albert holdt som regel på med noe ute i hagen eller nede i verktøykjelleren sin. Mormor hadde laget i stand formiddagsmat til oss, og hvis været var fint satt vi ute under parasollen. Rune og jeg spiste som om vi aldri hadde sett mat før. Det smakte SÅ godt, sprøstekt, ferskt hjemmebakt brød med godt meierismør! Nyrørt jordbærsyltetøy om sommeren, og plommesyltetøy på høsten!

Åh, hvilke dufter! Hele hagen på Fjeld var full av flotte blomster og duftende busker! Det var pioner over alt. Rosa, hvite og mørke røde. Knollbegonia i alle farger langs et steinmur helt opp til koia. (Et lite anneks / vedskjul / utedo) Oppe på toppen av tomta var det en liten gressplen. Der satte morfar opp krocketspillet hvor vi alle spilte mot hverandre! En stor duftsjasmin sto som et skille mellom lek og moro og resten av hagen  -  plommetrær og bærbusker. Ennå kan jeg huske når stikkelsbærene var modne - varme av sol, hårete og nesten sprekkferdige! Lykken var å putte dem inn i munnet og sette tenne i dem og splæsj - munnen full av søt og saftig stikkelsbærsmak.

Rune og jeg gikk alltid en runde rundt på tomta etter at vi hadde vært nede på skjæret og badet. Da hadde mormor laget middag til oss, og alle trengte å røre litt på seg før kaffen. Det mest spennende stedet var "store-koia", plassen ovenfor tomta til mormor og morfar. Der var det litt vilt og småskummelt for små unger som oss. Det var en kjempestor maurtue under et tre der oppe, og fullt av markjordbær. Lukten av skog, varm jord og søte markjordbær! Vi plukket dem og tredde alle sammen på et strå. Så gikk vi tilbake til de voksne og viste stolte fram vår fangst.

Da jeg la meg om kvelden under dyna mi, duftet huden min av salt sjø, Nivea solkrem og markjordbær! Kunne man bedre ha det?